"Æresdrapet på 26 rå gamle Fadime skjedde ikke i forigårs. Drapet på henne begynte den dagen hun ble født. Systemet hun ble født i, har hjernevasket mannfolk til å tro at hun ikke var et menneske, men deres private eiendom."
Shabana Rehman ble født 14.juli 1976 i Karachi, Pakistan. Hun er stand-up komiker, nettredaktør og spaltist, men er også aktiv på flere arenaer som foredragsholder, og er opptatt av å bryte tabuer og skape mer åpenhet. I teksten "Et menneskesyn som dreper"(s.319 i boka) skriver Shabana om religion, ukultur og mannssjåvinisme. Hun får fram gode argumenter og hun står fram som nesten den eneste muslimske kvinnen som våger å kritisere og å yttre sine meninger om midtøstens kultur og religion, i hovedsak islam, som undertrykker både kvinner og små barn. Rehman har fått mange drapstrusler og søsterens restaurant har blitt beskutt med atomgevær, og muligheten for at dette er et resultat av Shabana Rehman kysset kulturministeren og viste rumpa på scene og TV, er åpenbar.
I artikkelen bruker Rehman et veldig enkelt og lett språk. Hun har med en hel haug av gode argumenter som gir teksten et litt anspent men samtidig interessant preg. Hun beskriver mentaliteten til ekstreme muslimske menn, og hun bruker eksempler når hun skildrer (se øverst). Æresdrap er hovedtemaet i denne artikkelen, hvorpå hun mener at resten av verden burde gjøre noe med dette. "Her i Skandinavia er det feighet som tar liv. Æresdrap har skjedd og kan skje igjen her. Hvem tør å tale barnas sak, der de blir atskilt, overvåket og undertrykt som selvstendige vesener? Hvilken politiker tør å si at religion ikke er en menneskerettighet når det går utover barns og kvinners rettigheter? I Skandinavia har vi makt og mulighet til å forebygge og forhindre den smerten og den skaden som føler med den type hjernevask av mennesker." Hun bruker mange ord med negativ ordvalør som hjelper og ”å sprite” opp teksten. Meningene blir sterkt fremlagt ved at hun bruker mye negativitet og vonde eksempler når hun skriver; ” I et system hvor det er ubalanse mellom kjønnene, vil man ikke oppleve aksept for individuelle rettigheter. Som selv å kunne bestemme hvordan man vil kle seg, oppføre seg, å ha lov til å si hva man vil, bestemme over sitt eget liv og bevege seg fritt. Når disse rettferdighetene er undertrykt, vil dette føre til at menn kan ta liv”.
I eksemplet over, så står det ”her i Skandinavia er det feighet som tar liv”, dette er en kontrast fra det hun skriver om fra før. Ingen ville sett på feighet som en stor trussel for selve livet, men når det kommer til denne saken, og folk ikke tør å gjøre noe, er det faktisk enda verre. Dette er ting som får tankene til å fly. Hun klarer virkelig å røre ved leseren, og når man leser denne teksten flyr tankene av gårde og man kan lett bli provosert Man har virkelig lyst til å stå opp å gjøre noe, prøve å endre mentaliteten til folk som ikke helt er med på hva som er rett og galt. Vi har menneskerettighetene, og de er til for at man skal vite verdiene i livet. Alle er like mye verdt, og ære har ingenting med saken å si. Skam, et familiemedlem kaster skygge over familien, er det dermed rett å drepe? Shabana Rehman klarer virkelig å sette lys på religionsutviklingen og hvordan ting egentlig foregår. Mange er helt uvitende om alt som skjer rundt om i verden, og spesielt ved temaet ”æresdrap”.
Jeg har lest denne artikkelen utallige ganger, og jeg har ikke noe imot å lese den om og om igjen. Jeg blir så fasinert av denne kvinnen som står opp og fremmer meningene sine på denne måten. Hun skriver om æresdrap og muslimske menns syn på kvinner og barn. Hva skjer med likeverd? Rehman er muslimsk, men hun er ikke redd for å kritisere mentaliteten til muslimske menn. Hun har virkelig øynene åpne og hun ser rundt seg, noe mange flere burde gjøre. Menn kan styre og stelle som de vil, men hvis en damene gjør noe de ikke ”har lov til”, blir de drept. Det er jo selvfølgelig ikke alle muslimer som har samme mentalitet og tankegang, og det er det viktig å huske på. Man kan ikke feie alle under en kam. Å ha fordommer og dømme folk/religioner/kulturer på forhånd er veldig dumt, man går kanskje glipp av å bli kjent med fantastiske folk og man lærer andre livsstiler og levemåter, men måten muslimske kvinner blir behandlet rundt om i verden er helt forferdelig. Muslimene mener kanskje at vi aldri kan forstå deres levemåte og deres tolkning av Koranen, og det er jo greit, men jeg kommer aldri til å forstå deres syn på kvinner og måten de behandler jenter på. Hva slags liv har en muslimsk kvinne i Midtøsten? Kan man kalle det et liv i det hele tatt? Hvorfor er det ingen som gjør noe?
Jeg ser opp til Shabana Rehman, for jeg tror aldri jeg hadde hatt den viljestyrken og det motet til å stå opp helt alene, og kritisert min egen religion og mine landsmenn. Hun får mange drapstrusler og mange hater henne, alikevell smiler hun og hun ser lykkelig ut- hun lar seg ikke undertrykke. Denne dama har bein i nesa og hun er fantastisk morsom. Hun tar seg ikke høytidelig og hun er veldig flink til å skrive.
